Å lytte til de med skoa på

En torsdag før ferien troppet jeg spent og litt nervøs opp på Tingvoll sykehjem. Jeg skulle ha en arbeidsdag litt utenom den jeg pleier å ha som utvalgsleder. Og jeg ante egentlig ikke helt hva jeg gikk til. Inn døra møtte jeg blide og imøtekommende ansatte som var klare for å sette meg i jobb.

På med uniform. En kjapp prat på vaktrommet før det var klart for medisinrunde. Samtidig var det full aktivitet på kjøkkenet. Frokosten skulle serveres. Noen skulle få mat i fellesrommet. Andre på sitt eget rom slik de ønsket det. Det ble smurt mat. Helt opp i kaffe, og saft, etter oppskrift slik den ene beboeren akkurat ville ha det. Etter det var det innom for å hilse på, sjekke at alt var som det skulle, og om alt stod bra til.

Noen måtte løpe til akutt skift, mens vi andre stod igjen og hadde en god prat med de på rommet sitt. Jeg fikk litt kjeft for hvordan de på Tingvoll hadde blitt behandlet de siste månedene opptil flere ganger. Iblandet noen diskusjoner om øyedråper og dagens nyheter i avisene. Jeg ble vist bilder av barnebarn og oldebarn, og jeg fikk diskutert litt om fagforeningens mannskor og felles bekjente. Etter en runde rundt var det på tide med vask og skift av sengetøy. Her var det viktig å være nøye. «Ho liker det mykeste sengetøyet» og «vil at det skal vaskes i en bestemt rekkefølge» var en beskjed jeg fikk. Og slik ble det.

Dusjing, stell, føn av hår, andakt. Slik gikk timene en formiddag. Mye å huske på synes jeg. Men en helt vanlig hverdag for de som jobbet der.

Jeg sitter igjen med en stor takknemlighetsfølelse. For de som jobber i Sarpsborg kommune. De møtte de som bodde på sykehjemmet med varme og omsorg. Og de så hver enkelt. De var genuint opptatt av å se og høre hver enkelt. De tok seg tid. I en hektisk hverdag. Det er ikke slik at jeg ikke trodde det var sånn. Men det var fint å se at det var sånn.

Jeg tar også med meg tilbakemeldingene som kom. Både fra ansatte, tillitsvalgte, beboere og pårørende. De siste månedene har det vært mye fokus på Tingvollsykehjem, nedleggelser av sykehjemsplasser, stillingsvern, og om det skal være privat eller offentlig. Det har vært usikkerhet. Venting. Endringer. Fortvilelse. Det tar vi i Arbeiderpartiet på største alvor.

Eldre skal være trygge på at fellesskapet stiller opp i Sarpsborg. Det skal de ansatte i kommunen vår være også.

Vi ser at behovet for sykehjemsplasser er stort. Derfor har vi sagt nei til nedleggelse av flere sykehjemsplasser på Tingvoll, og vi går vi til valg på å starte byggingen av ny avdeling på Haugvoll.  

Vi er opptatt av at eldre i Sarpsborg skal være trygge og leve aktive og gode liv. Vi som fellesskap skal stille opp, enten det gjelder hjelp til å tilpasse boligen med bruk av rett velfersteknologi, trygghetsbolig eller heldøgns hjelp når man trenger det. Vi ser at vi må ha en dreining over mot mer tjenester i hjemmet slik at flest mulig kan bo hjemme så lenge de ønsker. Og det er vi i gang med. Men for de som ikke lenger kan bo hjemme skal kommunen gi et trygt tilbud på et av våre sykehjem.

Vi står i noen tøffe utfordringer i årene som kommer. Og det må prioriteres hardt. Det er vi klare på. En felles offentlig helsetjeneste, styrt av fellesskapet og finansiert over skatteseddelen, er det beste bolverket mot økte forskjeller. Vårt mål er en helse- og omsorgstjeneste som er tilgjengelig for alle uansett adresse og lommebok. Derfor sier vi et klart og tydelig nei til høyrers oppsplitting og privatisering av eldreomsorgen.

For våre ansatte i kommunen skal vi jobbe for god rekrutering av fagutdannede og legge til rette for etter- og videreutdanning for de som ønsker det. Vi skal også fortsette vår satsing på heltid innen helse og velferd. Det er et stort lerret å bleke. Men la meg være tydelig. Vårt mål er at alle som vil jobbe heltid, skal få jobbe heltid. Derfor har vi prioritert årsturnus de fire siste årene. Det skal vi fortsette med. Sarpsborg Arbeiderparti er også tydelige på at alle våre ansatte skal fortsatt ha stillingsvernet så lenge vi styrer.

Det er viktig å snakke med de som har skoa på

Jeg jobbet noen timer denne dagen i en av kommunens virksomheter. Men jeg har tenkt mye på det etterpå. Hvor verdifullt jeg synes det var å få være med. På alt. Men også hvor viktig det er for meg å være ute. Kjenne på hvordan det er. Snakke med de ansatte. Med de som bruker tjenestene våre og de som er pårørende.  Det er viktig å snakke med de med skoa på. Det er da man kan ta gode og kloke beslutninger, på vegne av alle oss i Sarpsborg. Det vil jeg fortsette med hvis jeg blir ordfører i Sarpsborg.