Å snu ryggen til er ikke god omsorg - med sterkere engasjement og involvering i helsepolitikk kan vi løfte Sarpsborg.

Hvis du vil at noe skal vokse og gro, må du vie det tid, omsorg, kunnskap og pleie. Ved å privatisere omsorgsektoren i kommunen, frasier vi som politikere oss det ansvaret. Det ønsker Sarpsborg Arbeiderparti ikke å gjøre. Vi mener at sterkere engasjement og involvering i helse- og omsorgsektoren er helt avgjørende for å styrke en tjeneste som sårt trenger det.

Vi vet at befolkningsutviklingen tilsier at vi blir flere eldre i Sarpsborg.  Ifølge SSB kan vi forvente en kraftig økning av innbyggere over 80år. Dette tilsier ikke bare flere innbyggere som trenger helsetjenester, men også en økning av antall innbyggere med sammensatte og kompliserte brukerbehov, som vil trenge tjenester med høy kompetanse. De som mottar kommunale tjenester, særskilt på sykehjem og demensboliger, er alvorlig syke mennesker med individuelle behov. Frafall av funksjon og livskvalitet berører ikke bare pasienten men også pårørende. En investering i helse er ikke bare et løft for pasienten. Det er også nyttig, da økt støtte av pårørende kan motvirke uhelse, sykemelding og merbelastning. Rett hjelp og kompetanse, til rett tid, er en fordel for alle!

Vi må vi ha en sterkere politisk involvering i prioriteringer av kommunenes helsetilbud. Vi må høre mer på de som benytter seg av tjenestene og jobber i helsesektoren, både pasient og helsepersonell! Tiltakene våre må være målrettet mot å ruste opp tjenestene våre med faglig utvikling, bemanning, heltid og ikke minst en enhetlig ledelse som drar i riktig retning! Ved privatisering av kommunale helsetjenester så fragmenteres helsevesenet vårt og vi mister den enhetlige oversikten og påvirkningsmuligheten. Ikke minst overlater vi de offentlige investeringene våre i helse til private markedskrefter – hvor motivasjonen er mest mulig avkastning.  

Skal du ha avkastning og overskudd i helse er det nemlig bare én utgiftspost du egentlig kan gjøre noe med – bemanning. Personalkostnader utgjør ca. 80 % av utgiftene i helsetjenesten. Lav bemanning, lav kompetanse og dårlige lønns- og pensjonsvilkår er virkemidlene som gir eierne utbytte.

Som sykepleier og arbeiderpartipolitiker bryr jeg meg ikke bare om de som bruker helsetjenestene våre, men også de som jobber der. Vi skal tenke oss godt om før vi snur ryggen til dem som jobber i tjenesten vår og setter arbeidsplasser ut på anbud. Ved første øyekast kan det virke som det ikke er så stor overgang for en arbeidstaker når de skifter fra kommunal til privat. Men over tid ser vi at utviklingen av både lønns- og pensjonsbetingelser svekkes. Et godt eksempel er Uranienborg sykehjem hvor enkelte ansatte gikk opp over 100.000 kroner da kommunen tok tilbake ansvaret og re-kommunaliserte sykehjemmet.

Det er ingen tvil om at helsetjenesten trenger et løft, og at vi må se oss om etter gode løsninger. Arbeiderpartiet har gått imot nedleggelsen av Tingvoll sykehjem for å opprettholde sykehjems dekningen. Det er ikke riktig å minske den kommunale omsorgsevnen, nå som den trengs så sårt. Utfordringene i helse er mange, og vi må ruste mer enn bare sykehjem. Hjemmetjenesten er de nye B-sykehusene. Pasientene der er syke barn, mennesker med rusavhengighet og psykiske plager. Det er eldre og mennesker med demens og det er mennesker som trenger avansert og kompleks helsehjelp i livets siste fase. Like viktig er de forebyggende tjenestene som hver dag motvirker frafall og utenforskap hos barn og unge. Derfor er dette tiden for oss politikere å være hands-on! Jeg er helt sikkert på at løsningen ikke er å snu ryggen å si, dette får noen andre ta seg av. Arbeiderpartiet ønsker å ha sterke og enhetlige kommunale tjenester!