Barn og unge først – fordi framtida vår ikke tåler kutt

klaus

Som far, som nabo og som nestleder i Sarpsborg Arbeiderparti kjenner jeg på en uro mange deler: at de strammeste budsjettårene skal gå ut over dem som trenger oss mest – barn, unge og de som står i førstelinjen rundt dem.

Når kommunedirektøren foreslår 16 millioner i kutt i oppvekst, handler det ikke om abstrakte tall. Det handler om skoledager med færre voksne i gangene. Det handler om elever som får litt mindre tid, litt mindre støtte, litt mindre rom for å lykkes. Alle som har barn, eller som jobber i skolen, vet hva det betyr i praksis. Det merkes med én gang.

Derfor velger vi å legge tilbake disse millionene – krone for krone. Og ikke bare det: Vi styrker grunnbemanningen ytterligere, fordi det er faste ansatte som skaper trygghet og forutsigbarhet for barna våre. Det er relasjoner som bygger læring, og relasjoner tar tid. De kan ikke skapes med stadig nye vikarer.

Vi prioriterer også noe som ofte blir undervurdert, men som betyr enormt mye: gode skolebøker og gode skolegårder. Det er ikke pynt. Det er grunnmuren for trivsel, læring og fellesskap. Alle som har sett gleden når en skolegård oppgraderes, når nye områder åpner for lek, aktivitet og møteplasser, vet hva slike investeringer gir tilbake.

Men vi må også løfte blikket fremover. Antallet eldre over 80 år i Sarpsborg vil øke kraftig de kommende årene. Det er ikke en mulighet vi kan la ligge – det er en plikt. Derfor fremskynder vi byggingen av Haugvoll sykehjem. For når våre foreldre og besteforeldre trenger omsorg, fortjener de trygghet, ikke midlertidige løsninger eller et marked som skal tjene penger på pleiebehovet deres.

I denne økonomiske situasjonen er det også avgjørende at vi bruker fellesskapets penger riktig. Mindre konsulentbruk. Flere lærlinger. Fortsatt kamp mot arbeidslivskriminalitet gjennom Fair Play Bygg. Dette er prioriteringer som både styrker økonomien og arbeidslivet – og kvaliteten i tjenestene våre. Det er ansvarlighet i praksis.

Når vi sier nei til privatisering av grunnleggende tjenester, er det fordi erfaringen – både lokalt og nasjonalt – viser at fellesskapsløsninger gir best og mest stabile tjenester. Det handler om trygghet. Om forutsigbarhet. Om at innbyggerne skal kunne stole på at kommunen stiller opp, uavhengig av lommeboka.

For meg handler dette budsjettet om noe mye større enn kroner og øre. Det handler om hvilket Sarpsborg vi vil være. Om vi velger å ta vare på ungene før alt annet. Om vi står opp for de ansatte som hver dag bærer velferden. Om vi bygger trygghet for de eldre som har bygget byen vår før oss.

Jeg vet hva jeg vil: Et Sarpsborg som bryr seg. Som ser hele mennesket. Som setter barn og unge først – ikke fordi det er politisk enkelt, men fordi det er moralsk riktig.