Barnefattigdommen i Sarpsborg må bekjempes

Sarpsborg kommune sitter med et problem jeg synes det er viktig at vi i større grad må støtte opp om. Vi må sette dette tydelig på agendaen og jobbe enda mer aktivt skal vi kunne gjøre noe med dette problemet.

Stikkordet her er barnefattigdom. Fattigdom virker å være et tabu i vårt samfunn. Det er ikke noe man snakker om, og heller ikke noe man viser, og da er det ikke like lett å hjelpe de som trenger det mest.

Barnefattigdom er et komplekst samfunnsproblem som kan ha mange ulike årsaker. Noe av det vi vet er direkte årsaker til dette er lave inntekter, høye levekostnader, mangel på tilgang til utdanning og arbeid, og manglende sosial inkludering. Mange blir direkte ekskludert som en følge av dette!

Det finnes riktignok ingen raske løsninger på problemet med barnefattigdom, men det finnes en rekke langsiktige tiltak som kan bidra til å redusere barnefattigdom og forbedre livskvaliteten for barn og familier som lever i dette. Noen mulige tiltak for å bekjempe barnefattigdom kan inkludere:

Økt inntekt og flere hele og ikke minst faste stillinger: Økt inntekt kan bidra til å øke familiers økonomiske handlingsrom og gi dem mulighet til å dekke deres grunnleggende behov. Dette kan skje gjennom økt lønn, bedre tilgang til arbeid og støtteordninger som for eksempel lønnstilskudd eller barnehageplass. Fagforbundenes kamp har alltid vært og er fortsatt bedre arbeidsvilkår og bedre lønn til de ansatte.

Reduserte levekostnader og bedre inkludering: Det kan være nyttig å se på muligheter for å redusere familiers levekostnader ved for eksempel gjennom å tilby billigere bolig, gratis SFO, billigere barnehageplass, gratis deltagelse i idrett, støtte opp om organisasjoner og foreninger som er med på å bekjempe sosiale forskjeller m.m.

Bedre tilgang til utdanning: God utdanning er en viktig faktor for å kunne komme seg ut av fattigdom. Derfor kan det være nyttig å sikre at barn har god tilgang til kvalitetssikret utdanning. Da kan vi ikke ha overfylte skoler eller lang skolevei, hvor mye av tiden går på å komme seg til og fra skolen. Det bør også være støtteordninger for skolematerialer, slik at alle har det de trenger og ikke være avhengig av foreldrenes økonomi. Og barn som trenger ekstra undervisning av ulike grunner må også skolen klare å ivareta.

Å bekjempe fattigdom er en investering i vår felles framtid, for prisen av å leve med barnefattigdom er langt høyere:

Barnefattigdom kan ha alvorlige konsekvenser både på kort og lang sikt. Det kan føre til en rekke negative helsemessige, sosiale, psykiske og økonomiske konsekvenser. Både for den enkelte det gjelder, familien i sin helhet og for samfunnet som generelt.

Der og da, og i tøffe økonomiske tider kan barnefattigdom føre til at barn mangler grunnleggende behov som mat, klær og bolig, samt at de ikke har tilgang til utdanning og leksehjelp. Dette kan påvirke barnas læring, trivsel og utvikling på kort sikt. Mange vil kunne havne bakpå altfor tidlig, få dårligere muligheter for å fullføre alle trinn godt nok, eller falle fra i videregående skole og utdanning.

På lang sikt kan barnefattigdom helt klart føre til at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, begrense de unges muligheter for å delta godt nok i samfunnet, og dermed øker sjansen deres for at de selv havner i fattigdom som voksne. Dette kan i sin tur føre til økt sosial ulikhet, dårligere samfunnsøkonomi og bidra til en negativ spiral det blir vanskelig å bryte. Tiltak rettet inn mot dette blir svært viktig.

Det er derfor viktig å bekjempe barnefattigdom, både for å sikre at barn og unge får mulighet til å nå sine fulle potensiale og for å sikre et mer rettferdig og inkluderende samfunn for alle.

På Alvimhaugen barneskole er man godt i gang med å bekjempe barnefattigdom. Et av tiltakene er gratis frokost på skolen. Dette likestiller alle elevene og gir dem den samme gode starten på dagen.

På kveldene er det aktiviteter i regi av både Verdensspeilet, UPA og velforeningen, med flere i skolens lokaler, hvor alle aktiviteter er gratis. Det er veldig viktig at aktivitetene er gratis, det fremmer inkludering, god sosial kontakt og relasjonsbygging. Det forebygger og legger tilrette for god psykisk helse for alle. Her har de muligheten til å delta på alt, de føler seg inkludert og ikke minst verdsatt.

Barnefattigdom bekjempes derfor gjennom velferd, frivillighet og gjennom like muligheter for alle. Gjennom gratis SFO, billigere barnehagepriser og med å prioritere faste stillinger og jobb til de arbeidsledige vil vi øke livskvalitet og større samfunnsdeltakelse. Vi må hele veien satse på og prioritere rettferdig omfordeling, og hvor de som har mest bidrar mest. Vi må omfordele godene riktig og rettferdig.

Vi må i større grad forhindre midlertidige ansettelser, vi må ikke kutte i brillestøtte til barn, vi må ikke kutte i foreldrenes arbeidsavklaringspenger, ei heller kutte i barnetillegget for uføre og fjerne gratis helsehjelp for funksjonshemmede, kronisk syke, brannskadde og andre med alvorlige lidelser og dårlig psykisk helse. Vi må heller ikke kutte i pleiepenger for foreldre med alvorlig syke barn. De siste års skattekutt for milliarder av kroner til de av oss som har mest fra før må vi motvirke, og heller sørge for de som har minst og trenger det mest.