Datasentrene banker på døra. Staten må ta ansvar, nå!

Therese Thorbjørnsen

Datasentrene banker på døra i stadig flere norske kommuner. Sarpsborg er ikke noe unntak.

Over hele landet står lokalsamfunn overfor store og krevende beslutninger. Beslutninger som handler om naturinngrep, krafttilgang, arbeidsplasser, verdiskaping og utviklingen av lokalsamfunnene våre. Realiteten er at vi  i stor grad er overlatt til oss selv i spørsmål som egentlig krever nasjonale svar. Slik kan det ikke fortsette.

Norge trenger datasentre. De er en viktig del av vår digitale infrastruktur, vår beredskap og vår evne til å utvikle ny teknologi. Men det betyr ikke at alle datasentre bør etableres, eller at alle prosjekter nødvendigvis er til samfunnets beste.

Det er store forskjeller på hva ulike datasentre bidrar med. Vi vet at kraft er en begrenset ressurs, og at naturen vår ikke er ubegrenset. Det vil være uklokt av oss å ukritisk si ja til alt og alle som vil beslaglegge våre felles ressurser.

En fersk analyse fra Menon Economics viser at datasentrenes kraftforbruk er firedoblet på tre år. Næringen står allerede for 2,3 prosent av Norges samlede kraftforbruk, og etterspørselen etter kraft kan øke betydelig i årene som kommer.

I Sarpsborg vet vi hva industrien betyr for lokalsamfunnet vårt. Gjennom generasjoner har den skapt arbeidsplasser, verdier og utvikling. Vi trenger også i framtiden kraft til eksisterende industri, nye investeringer og arbeidsplasser. Da må vi tørre å diskutere hvordan kraften vår skal prioriteres, og hvilke etableringer som gir størst verdi tilbake til samfunnet.

Spørsmålene vi må stille er:

Hvilke etableringer skal prioriteres? Hvem skal få tilgang til kraften vår? Hvor mange varige arbeidsplasser skapes? Og hvilke krav skal stilles til lokal verdiskaping, energibruk, bruk av naturen vår og samfunnsnytte? Dette er nasjonale spørsmål som krever nasjonale svar og virkemidler.

I Sarpsborg står vi midt i en prosess knyttet til en mulig datasenteretablering. Vi skal gjøre grundige vurderinger, sikre gode demokratiske prosesser og ta hensyn til både natur, innbyggere og næringsutvikling. Vi skal lytte til bekymringene og være åpne for mulighetene. Men vi trenger tydeligere nasjonale rammer for å gjøre disse vurderingene.

Nasjonale myndigheter må raskere på banen

Jeg er glad for at Arbeiderpartiregjeringen har varslet strengere krav og bedre kontroll med datasenternæringen. Men nå må dette følges opp med tydelige og konkrete tiltak.Vi trenger en nasjonal konsesjonsordning for store datasentre, tydeligere kriterier for prioritering av kraftressursene våre og krav til dokumentasjon av arbeidsplasser, energibruk og lokale ringvirkninger.

Det må være mulig å vurdere prosjektene ut fra samfunnsnytte , og ikke bare hvor mye kraft de ønsker å bruke eller hvor store investeringer som loves.

For dette handler om langt mer enn den enkelte kommune. Det handler om hvordan vi som nasjon skal forvalte noen av våre viktigste ressurser i årene framover.

Kommunene skal fortsatt ha ansvaret for lokal arealplanlegging og demokratiske beslutninger. Men vi deler både kraftsystem, strømnett og arbeidsmarked. Beslutninger i én kommune kan få konsekvenser langt utenfor kommunegrensene Vi er ikke upåvirket av hva som skjer i resten av Østfold.

Da kan vi ikke sitte på hver vår tue og håndtere det som egentlig er nasjonale utfordringer. Da mister vi som samfunn kontrollen.

Vi trenger ikke et nasjonalt ja eller nei til datasentre. Vi trenger en nasjonal styring som gjør det mulig å si ja til de riktige etableringene, og nei til prosjekter som ikke gir tilstrekkelig samfunnsnytte.

Ansvaret for å dokumentere nytten ligger hos dem som vil bygge. Ansvaret for å stille krav ligger hos oss. Men ansvaret for å sette de nasjonale rammene må ligge hos staten. Og nå haster det. Sarpsborg trenger at de som har ansvaret tar det.