Det er plass til alle i et Sarpsborg med moderne jernbane

Flere har gjennom leserbrev og på andre måter uttrykt sin bekymring for at det ikke vil være nok nye boliger innenfor kommunens grenser til erstatning for de boligene som må saneres når dobbeltsporet skal bygges ut. En av dem er Håkon Melby, som i et innlegg i SA på nett 23. august mener det er mangel på nye boligområder og frykter at noen «ikke vil få plass». Jeg skjønner at mange tenker som Melby, men jeg våger å påstå at det ikke er noen grunn til det.

Store samferdselsutbygginger – enten det er vei, jernbane eller begge deler – kan sjelden gjennomføres uten at boliger og andre bygninger må saneres. Vi vet ennå ikke hvor mange boliger som vil måtte innløses langs strekningen fra Greåker til Hafslund som følge av at det skal anlegges nytt dobbeltspor, men ut fra Jernbaneverkets forstudie kan det dreie seg om opp mot 120 boliger.

En del av dem som bor i disse boligene vil synes at det greit så lenge de får en tilstrekkelig erstatning og tid til å finne en annen bolig. Andre vil synes det er vondt, og vil oppleve at storsamfunnet påfører dem en belastning og kanskje også en sorg som penger ikke kan kompensere for. Jeg skjønner at dette bekymrer mange. Som politiker må jeg være ærlig på at hensynet til å få en ny dobbeltsporet jernbane til Sarpsborg sentrum veier så tungt at jeg likevel mener det er riktig å gjennomføre dette.

Derimot skal ingen behøve å bekymre seg for at de ikke skal kunne fortsette å bo i Sarpsborg.

I Sarpsborg har vi mange boliger som er ferdig regulert, men som ikke er utbygd ennå. Det dreier seg faktisk om et par tusen potensielle boliger. Tar vi også med områder som ennå ikke er regulert, men som etter ønske fra grunneierne er avsatt til bolig, blir antallet potensielle boliger det dobbelte, altså rundt 4.000.

Det er i hovedsak private som eier disse områdene, og som vil avgjøre når det eventuelt skal bygges noe. Men vi må anta at de fleste av områdene vil bli bygd ut den dagen etterspørselen og betalingsviljen er stor nok. Boligprisene i Sarpsborg stiger nå klart mer enn i landet for øvrig, noe jeg tror vil få flere utbyggere til å ta steget.

De tre siste årene har antall nye boliger per år i Sarpsborg variert fra rundt 120 og opp mot 250. I dette perspektivet bør ikke det å måtte erstatte 120 boliger over en periode på noen år være problematisk, selv om disse selvsagt må komme i tillegg til de nye boligene vi ellers trenger.

Likevel er det en problemstilling i dette som vi Sarpsborg-politikere skal ta alvorlig: Bor man i en del av Sarpsborg der man trives og boligen blir sanert, vil det være viktig for den enkelte å kunne få en ny bolig i samme området. Er boligen en enebolig, kan det også være viktig å få en ny enebolig. Derfor er jeg opptatt av at vi ikke bare bør ha nok eneboliger eller eneboligtomter i Sarpsborg totalt sett, men også i de områdene der boliger saneres. Dette vil være tema når Sarpsborg kommune starter arbeidet med å revidere sin arealplan neste år. Da vil vi etter hvert også vite mer om hvordan jernbaneutbyggingen vil berøre boligområder.

Jernbaneverket skriver blant annet følgende om erstatning for boliger som må innløses: «Forhandlinger om erverv av hel eiendom starter normalt cirka to år før anleggsstart. Boligeiendommer prioriteres. Erstatningen skal minimum dekke eiendommens markeds- eller bruksverdi. Ved avståelse av bolig eller eiendom er prinsippet at dersom erstatningen av markedsverdien ikke dekker nok til å holde eier skadesløs, skal erstatningen normalt dekke kjøp av eiendom med tilnærmet samme standard og type i samme område.»

Jeg er glad for at Jernbaneverket har samme utgangspunkt som meg: Der en bolig må fjernes, bør eieren ha mulighet til å få en tilsvarende bolig i samme område i stedet. Jeg kan ikke love at dette vil være mulig i alle tilfeller. Men som politiker i Sarpsborg vil jeg gjøre det jeg kan for at det skal bli slik.

Samtidig skal vi i Sarpsborg kommune ha langt større ambisjoner enn bare å skaffe nye, gode boliger til de som blir berørt av jernbaneutbyggingen. Kommunen har en viktig rolle å spille i dette. Vi reviderer arealplanen vår blant annet fordi vi vil ha flere boligområder for framtiden. Gjennom revideringen av sentrumsplanen vår kommer vi til å legge til rette for mer boligbygging i sentrum enn tidligere, herunder gjøre det lettere for utbyggere å få lønnsomhet i boligprosjektene sine. Vi vil også sørge for at de som ønsker å bygge sin egen bolig i Sarpsborg kan få muligheten til det, ved at en del boligområder som kommunen selv eier legges ut til salgs som selvbyggertomter.

Men det er først og fremst private som skal bygge boliger i Sarpsborg, ikke kommunen. Derfor venter jeg utålmodig på at flere av de områdene som er ferdig regulert skal bli bebygd. Boligprisene i Sarpsborg har det siste året økt med 11 prosent, klart mer enn landssnittet. Det bør bidra til at flere velger å satse på boligbygging i byen vår.

Jeg er sikker på at et dobbeltspor og en moderne jernbanestasjon i sentrum vil bidra til det samme: Et mer attraktivt Sarpsborg med flere boliger. Det er det ingen grunn til å flytte fra.

TOR EGIL BRUSEVOLD, AP-POLITIKER OG LEDER I UTVALG FOR PLAN, MILJØ OG TEKNIKK