Er kvinnedagen fortsatt viktig å markere?

Historisk sett har kvinner hatt færre rettigheter enn menn, vært mer underprioritert enn menn og vi har generelt sett hatt færre muligheter enn menn. Den internasjonale kvinnedagen ble innstiftet i København i 1910 og markert for første gang året etter. Etter år med uverdige og krenkende forhold for kvinner både i Danmark, Europa og verden for øvrig.

Her i Norge har vi markert kvinnedagen siden 1915, hvor dagen ble markert med å gå i tog i Oslo første gang.  Fokus og kampsaker har alltid sunget ` vers og refrenger` om rett til utdanning, jobb og likelønn, muligheter, respekt og selvstendighet, til selvbestemt abort og vern mot vold og krenking.

Der vi kvinner gjennom år alltid har vært i kamp for samme respekt, rettferdighet og likeverd som menn- der vi alltid har måttet kjempe for retten til å delta i politikken, få stemmerett i 1913, anstendig lønn, like vilkår, stillingsstørrelse og lederverv for å nevne noe.

Norge er nå regnet som et av de mest likestilte landene i verden, og det må vi hedre og tydelig markere fortsatt – og ikke minst vise frem. Samtidig må vi også vise at vi fortsatt tør å sette krav om enda større og likeverdig deltagelse på alle områder. Vi må også si høyt og tydelig ifra at det ikke er greit at det settes av mindre midler til for eksempel forskning på kvinnerelaterte sykdommer enn det gjøres på sykdommer som i større grad rammer menn.

Jenter tør, og vi tør enda mer når vi heier på hverandre og står sammen.

Selv om vi, her i landet langt til nord, opplever like muligheter uavhengig av kjønn, er ikke situasjonen den samme andre steder i verden. Kvinnedagen handler ikke bare om oss selv, den handler om solidaritet med andre kvinner. Mange kvinner kjemper fortsatt om grunnleggende rettigheter, om respekt for sitt kjønn, om likelønn og ikke minst om retten til selvbestemt abort. Nettopp derfor er det viktig at vi fortsatt kjemper kamper og viser at vi står solidariske med kvinner i andre kroker av verden og andre kulturer!

Vi må fortsette å løfte frem, vise kampvilje og markere Kvinnedagen.

Det er i solidaritet med kvinner både her i Norge og i hele verden, at vi hvert år fortsetter å vise kampvilje, glød og iver for utvikling og trygghet for alle kvinner. Kampen om gode forutsetninger og respekt der alle kvinner verdsettes og sees som jevnbyrdig må fortsette, i alt fra større forskning på og ivaretakelse av ulike kvinnesykdommer, fokus på til lik lønn til likt arbeid, faste stillinger og muligheter til full stillingsstørrelse - eller i hvert fall slippe ufrivillig deltid.

Kvinner trenger en anstendig inntekt til å leve av, gis mulighet til å eie egen bolig. Kvinner trenger fortsatt trygghet for muligheten til ansvar for egne barn, kvinner trenger fortsatt mulighet til å verne om sin egen selvstendighet og livskvalitet.  

Jeg heier på kvinnedagen, solidaritet og dens betydning!