Et godt skoletilbud handler om å ivareta alle elver

Bystyret har vedtatt  å etablere et fast forsterket skoletilbud for elever med langvarig behov for tilrettelagt opplæring. Det støtter jeg fullt ut. Vi må tørre å erkjenne at én løsning ikke passer for alle barn og unge. Et fast, forsterket skoletilbud handler ikke om å velge bort inkludering, men om å gi flere barn og unge muligheten til å oppleve trygghet, læring og mestring.

For meg handler denne saken om noe helt grunnleggende, nemlig at alle barn og unge har rett til en trygg skolehverdag, til å lære, oppleve mestring og kjenne tilhørighet.

Men barn og unge har ulike behov. Vi må erkjenne at ikke alle får den opplæringen og oppfølgingen de trenger innenfor rammene av en ordinær skole.

Noen elever har så store og sammensatte utfordringer at selv omfattende tilrettelegging i nærskolen ikke er tilstrekkelig. Og jeg vet at det gjøres en formidabel jobb i Sarpsborgskolene på dette feltet allerede. De få elevene et fast forsterket skoletilbud vil være aktuelt for, trenger et alternativ som er tilpasset deres behov, med riktig kompetanse, trygge rammer og mulighet for både læring og utvikling. Ingen elever skal måtte gå gjennom skoleårene uten å få oppleve mestring og faglig og sosial utvikling fordi kommunen mangler et egnet tilbud.

Denne saken har også en annen side, nemlig alle de andre elevene i klasserommet.

Når uro og alvorlige atferdsutfordringer preger skolehverdagen, kan det få store konsekvenser for resten av klassen. Elever kan miste verdifull undervisningstid, oppleve utrygghet og få mindre mulighet til å konsentrere seg og lære. Lærere og andre ansatte kan bli stående i krevende situasjoner store deler av dagen, på bekostning av undervisning og oppfølging av hele elevgruppen.

Dette perspektivet må vi også våge å snakke om.

Retten til inkludering betyr ikke nødvendigvis at alle elever skal ha det samme tilbudet, på samme sted. Inkludering handler om å gi den enkelte mulighet til å delta, lære, utvikle seg og oppleve tilhørighet ut fra sine forutsetninger.

For noen er nærskolen den beste arenaen, med riktig støtte og tilrettelegging. For andre kan et fast, forsterket skoletilbud gi langt bedre muligheter for utvikling, trygghet og mestring.

Dette handler ikke om å gi opp elever eller velge bort inkludering. Tvert imot handler det om å ta elevenes behov på alvor.

Jeg mener det er klokt å bygge videre på et eksisterende fagmiljø og se etableringen av tilbudet i sammenheng med den framtidige utviklingen av Sarpsfossen skole. Samtidig må vi være opptatt av at en ny løsning får egnede lokaler, tilstrekkelig kapasitet og muligheter for både skjerming og fellesskap. Vi må ikke bare finne et bygg som er ledig. Vi må skape et tilbud som er faglig forsvarlig og tilpasset elevgruppen.

Dette må også ses i et langsiktig perspektiv. Gode og individuelt tilpassede skoletilbud kan forebygge utenforskap og gi flere barn og unge bedre forutsetninger for å mestre livet videre.

For meg handler dette om å ivareta alle elevene. Både de som trenger et mer skjermet og forsterket tilbud, og de som trenger ro, trygghet og undervisning for å få utviklet sitt potensial i nærskolen.

Vi kan ikke fortsette å lete etter enkeltløsninger fra elev til elev. Vi trenger en forutsigbar og langsiktig løsning som ivaretar elevene, foresatte og de ansatte.

Nå må vi bruke mulighetsstudien til å finne en god og framtidsrettet løsning for disse elevene. Dette må bli mer enn en organisatorisk endring. Det må bli et reelt og godt skoletilbud, med riktig kompetanse, egnede lokaler og tilstrekkelige ressurser.

Det skylder vi alle elevene våre.