Ett år med pandemi- Norge trenger en rettferdig krisepolitikk

Det vi håpet skulle vare noen måneder, har nå vart et år. Pandemien har ført til at forskjellene mellom folk i Norge har økt. Det er en politisk oppgave å rette opp skjevhetene krisen har skapt.

Pandemien har rammet Norge og Sarpsborg. Den har rammet oss ulikt og urettferdig. Noen har hatt trygge jobber og tjent gode penger, mens hundretusener har blitt permitterte eller mistet jobb og inntekt. I helsevesenet og skolen har dyktige fagfolk jobbet under stort press og gjort en stor innsats for å gjøre jobben for pasienter og elever under vanskelige forhold. Store deler av livet for våre barn og unge er satt på vent, og eldre har vært særlig sårbare og måttet begrense sin sosiale kontakt kraftig.

Vi har vært opptatt av at krisepolitikken skal møte konsekvensene av pandemien. Ingen skal stå alene i denne krisen. Folk som mister jobben og blir permittert skal sikres inntekt. De som kommer i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av pandemien må få hjelp, og statens krisepenger skal gå til å trygge arbeidsplasser, ikke å berike eiere og aksjonærer.

Der noen av oss kan sitte trygt på hjemmekontor er det andre som går på jobb og er utsatt. I Sarpsborg har vi mange helter som har stått på lenge nå. Ett år med pandemi tærer på. Landet vårt er ulikt rammet av pandemien, noen steder er heldige og har kunne leve forholdvis normalt. Det privilegiet har vi ikke hatt i Sarpsborg. I kommunen vår har vi måtte innføre inngripende tiltak. Høye smittetall har gjort dette helt nødvendig. Sarpingene har stått på, og det er innbyggerne innsats som har gjort at vi har fått ned smittetallene ved lokale utbrudd.

Rettferdig krisepolitikk. Krisehåndteringen har vært både lokal og nasjonal. På Stortinget har vi fått viktige gjennomslag. Andre steder har vi dessverre blitt nedstemt av høyreregjeringen og stortingsflertallet.

Noen av våre viktigste gjennomslag for en rettferdig krisepolitikk er at folk som permitteres eller mister jobben under koronakrisa får beholde en større del av inntekten sin, lærlinger sikres lønn om de permitteres, kompensasjonsordning for selvstendig næringsdrivende og kompensasjon til bedrifter. Vi har gjentatte ganger foreslått å gjeninnføre feriepenger til permitterte og ledige.  Våre forslag om har blitt avvist av høyrepartiene, før de plutselig snudde i februar, og innførte en midlertidig ordning for feriepenger for 2021 og 2022. Vi ønsker fortsatt at dette gjeninnføres som en varig ordning og som en rettighet

Studenter. Folk som hovedsakelig er studenter, har ikke rett på dagpenger. Men mange er like fullt avhengig av inntekt fra deltidsjobb. Vi har fått gjennomslag for at studenter får tilleggslån og mer stipend. Vi ønsker å heve stipendandelen ytterligere og at også førsteårsstudenter skal få støtte, men dessverre ble det nedstemt av regjeringen og Frp.

Bostøtte. Sammen har vi sikret at flere får bostøtte. Vi fikk flertall for å utvide ordningen med bostøtte, slik at 7000 flere husstander med lav inntekt fikk hjelp til å dekke høye bokostnader. Vi har også foreslått en ekstra økning av bostøtten på grunn av høye strømpriser denne vinteren, og en ny bevilgning som kan gi bostøtte til flere.

Kompetanseheving. Vi har fått gjennomslag for en endring av regelverket som gjør at permitterte og ledige kan ta utdanning, og for økte bevilgninger til bedriftsintern opplæring. Vi vil at NAV skal ha en plikt til å informere permitterte og arbeidsledige om relevante utdannings- og kompetansetilbud, og har også foreslått et eget kompetansefond, 1000 flere fagskoleplasser og 3000 flere studieplasser til høsten.

Arbeidsavklaringspenger. Mange som mottar arbeidsavklaringspenger har mistet støtten sin før de er ferdig avklart, og under pandemien har det vært vanskeligere å bli avklart. I fjor fikk vi derfor gjennomslag for en forlengelse av støtteperioden på 6 måneder. I januar i år foreslo vi å forlenge perioden, men ble dessverre nedstemt av regjeringen og Fremskrittspartiet.

Kompensasjon til bedrifter. Mange bedrifter opplever at kompensasjonsordningen ikke treffer. Bedrifter som driver varig tilrettelagt arbeid er unntatt fra ordningen. Gründerbedrifter som har opplevd stor vekst i kostnader og omsetning får kun dekket en liten andel av sine kostnader. Ulike reelle kostnader, som tapte varelagre for blant annet restauranter og utesteder, gir ikke rett på kompensasjon. Vi har foreslått mange tilpasninger i kompensasjonsordningen som ville sikret at ordningen traff flere og bedre. Høyreregjeringen har dessverre ikke støttet slike nødvendige tilpasninger.

Politikk mot ulikhet. Krisen har vist hvor viktig det er at vi i Norge har tillit til hverandre, at vi har et sterkt offentlig helsevesen og et godt organisert arbeidsliv. Og den har vist betydningen av det historiske valget om å forvalte oljeformuen i fellesskap – og for fremtidige generasjoner. Det har gitt oss muligheter og muskler få land har.

Effekten av pandemien vil prege samfunnet vårt lenge. Krisen har skapt nye problemer, og den har forsterket problemer vi hadde også før krisen. At vi må hjelpe unge bedre med å komme inn i arbeidslivet, at vi må videreutvikle et seriøst og godt organisert arbeidsliv, at vi må forsterke satsingen på et godt helsevesen, og ikke minst tilbud for psykisk helse står enda klarere i dag. Og vi har igjen sett hvor avhengige vi er av jobbene som gjøres av arbeidsfolk - som helsepersonell, renholdere, butikkmedarbeidere, ansatte i barnehager og lærere.

Det er en politisk oppgave å rette opp skjevhetene krisen har skapt og å styrke forsvaret vårt mot nye kriser. 

Det er nødvendig med en politikk som skaper mindre forskjeller. Nå er det vanlige folks tur.