Framtidens Sarpsborg trenger en jernbanestasjon i sentrum

Sarpsborg skal i framtiden bli en enda mer attraktiv by å bo i, jobbe i og besøke. Den byen må ha en stasjon for en dobbeltsporet jernbane, så sentralt som mulig.

original_1478638799_6672785

Kampen har pågått i flere tiår, og endelig ser det ut til at vi har vunnet fram: Vi skal få en ny, dobbeltsporet jernbane gjennom Østfold. Det er en flott mulighet for byene, også Sarpsborg, til å legge et enda bedre grunnlag for framtidig vekst og utvikling.

Når vi så skal vurdere hvor denne jernbanen skal gå, og hvor stasjonene skal ligge, må vi forsøke å se en del tiår fram i tid. Det er ikke alltid så lett, men noe vet vi om framtiden.

Vi vet at det kommer til å bli flere sarpinger. Vi vet også at trenden med urbanisering kommer til å forsterkes, og at en større del av befolkningen kommer til å bo i eller nært bysentrum enn tidligere. I dag bor nærmere 18.000 sarpinger mindre enn 2 kilometer fra torget. I kommunens arealplan er det forutsatt at det tallet skal stige med ytterligere 12.500, altså til rundt 30.000, innen 2050.

Så vet vi at vi hver og en av oss må kjøre mindre bil enn før. Det er nødvendig både for å nå nasjonale klima-mål og for at ikke den samlede trafikkveksten skal bli større enn det veinettet tåler. Det samlede transportbehovet vil øke, men det må vi løse gjennom å sykle, gå og reise kollektivt.

Det er i dette perspektivet vi trenger en jernbanestasjon i sentrum av Sarpsborg. Vi trenger en jernbanestasjon som en stor del av befolkningen har gang- eller sykkelavstand til. Til denne jernbanestasjonen må det også være god bussforbindelse til øvrige deler av Sarpsborg kommune, slik at de som ikke har gange- eller sykkelavstand også naturlig velger toget når de skal reise ut av kommunen. Jernbanestasjonen må også ligge slik til at de som i framtiden skal reise til Sarpsborg, og la oss håpe det blir mange av dem, gjerne tar toget til byen vår. Og det må være en jernbanestasjon for selve dobbeltsporet, med hyppige avganger. En stasjon der vi går på en form for lokalt tog for å bli fraktet til en stasjon ved dobbeltsporet er ikke en god nok løsning for byen vår. Vi trenger også en stasjon som er noe mer enn det vi i dag tenker at en jernbanestasjon er. I nærhet til stasjonen skal det vokse fram nye boliger, næringsvirksomhet og arbeidsplasser – som vi trenger for hele tiden å utvikle byen vår.

En del av framtidsbildet er også at Fredrikstad og Sarpsborg vokser sammen og at grensene mellom de to byene delvis hviskes ut. Men det betyr ikke at framtidens sentrum for Nedre Glomma skal flyttes. Sarpsborg sentrum og Fredrikstad sentrum er og skal være nettopp sentrum i hver sin by.

Næringslivet i Sarpsborg har også gitt klart uttrykk for at det må finnes en jernbanestasjon i Sarpsborg sentrum, og støtter at toget skal gå innom Fredrikstad. Det veier tungt for meg som ordfører. Jeg tror det er viktig for framtidens næringsliv at vi får den utbyggingen vi nå ligger an til å få.

Vi kan ikke benekte at utbygging av en dobbeltsporet jernbane har ulemper. Mange hus må rives. Vi opplever alle en del usikkerhet rundt konsekvensene, noe som er naturlig med tanke på at vi fortsatt er i en veldig tidlig fase av planleggingen. Men vi må ha tro på at det gjennom planleggingsprosessen er mulig å finne løsninger som begrenser de negative konsekvensene. Det er nettopp derfor vi har slike planprosesser.

Hvordan vi skal ivareta viktige kulturminner bekymrer mange, også meg. Det vet jeg også blir tatt på største alvor i den planprosessen som nå er igangsatt. Samtidig er det viktig å huske at de kulturminnene vi er opptatt av å ta vare på også har vært nyvinninger en gang i tiden. De er et resultat av byens vekst og utvikling, men i dag også en del av vår historie. Utviklingen og veksten skal ikke stoppe nå. Vi må finne løsninger som innebærer at byen rustes for framtiden samtidig som vi tar vare på historien.

Et jernbanespor vil nødvendigvis måtte skape noen skiller og barrierer i en by. Det gjør i høyeste grad også dagens jernbanespor, forskjellen er at vi har hatt over 100 år på å venne oss til dem. Jeg forutsetter at når vi får et nytt jernbanespor, så fjernes det gamle sporet og de gamle barrierene. Jernbaneverkets planleggere har også intensjon om at det gamle sporet skal fjernes, og jeg regner med at det blir avklart gjennom planprosessen. Da vil vi kunne se på hvilke muligheter det gir for byen at de gamle barrierene blir borte.

Hvilke nye barrierer vi får vil avhenge av hvilke løsninger som velges for den framtidige traseen, blant annet hvor stor del av traseen som legges i tunnel eller kulvert. Vi må jobbe for at den nye traseen, selv om det nå er dobbeltspor vi snakker om, samlet sett skal være en mindre barriere enn det gamle sporet har vært. Det har jeg stor tro på at er mulig.

Sarpsborg kommune er planmyndighet for det nye jernbanesporet innenfor kommunens grenser. Det betyr at vi har gode muligheter for å påvirke hvilke løsninger som blir valgt i Sarpsborg. Jeg ønsker at kommunen skal stille krav både om at eksisterende spor fjernes, og om at dobbeltsporet skal legges i tunnel eller kulvert der dette kan bidra til å begrense barriereeffekten. Jeg vil jobbe for at kommunen og Jernbaneverket kommer fram til omforente løsninger, men jeg er også innstilt på å stå i en konflikt om det blir nødvendig. Vi må klare både å støtte opp om et nytt dobbeltspor med stasjon i Sarpsborg sentrum, og samtidig stille krav til hvordan dobbeltsporet skal være.

Sarpsborg feirer i 2016 sine første tusen år. Da ser vi både bakover og framover. Og framover ser vi en by med store muligheter, med en moderne jernbanestasjon i sentrum.

Sindre Martinsen-EvjeOrdfører i Sarpsborg kommune