Heltid er kvinnekamp, også i 2026!

I over hundre år har kvinner kjempet for grunnleggende rettigheter: stemmerett, utdanning, arbeid og økonomisk selvstendighet. Hver generasjon har hatt sine kamper. Mange av dem er vunnet, men langt fra alle.

I 2026 handler kvinnekampen ikke bare om formelle rettigheter, men om hvordan likestilling faktisk ser ut i hverdagen. For svært mange kvinner handler det fortsatt om retten til en trygg og forutsigbar jobb. Retten til heltid.

Altfor mange kvinner jobber i dag ufrivillig deltid. Små stillingsbrøker, midlertidighet og jakt på ekstravakter gjør det vanskelig å få hverdagen til å gå rundt, økonomisk og praktisk. Dette rammer særlig kvinner i helse- og omsorgssektoren, der behovet for stabile ansatte er stort, men der lav grunnbemanning og mange små stillinger fortsatt er utbredt.

Ufrivillig deltid er ikke bare et arbeidslivsproblem. Det er en likestillingsutfordring. Når kvinner jobber deltid mot sin vilje, svekkes den økonomiske selvstendigheten. Det gir lavere inntekt, dårligere pensjonsopptjening og større økonomisk sårbarhet, både i yrkeslivet og som pensjonist.

En heltidsstilling betyr trygg inntekt og forutsigbarhet. Den gir høyere lønn og bedre pensjon. For eksempel vil en reduksjon til 80 prosent stilling med en årslønn på 450 000 kroner gi 90 000 kroner mindre i årlig inntekt, og tilsvarende lavere pensjonsopptjening. Over et langt arbeidsliv får dette store konsekvenser.

Derfor er kampen for heltid en av vår tids viktigste kvinnekampsaker.

Heltid krever politiske valg

Heltid oppstår ikke av seg selv. Det krever bevisste prioriteringer, tydelig arbeidsgiveransvar og vilje til å investere i mennesker. Når målet er flere hele stillinger, bedre arbeidsvilkår og høyere kvalitet i tjenestene, må det også følges opp med konkrete politiske beslutninger, ikke bare gode intensjoner.

I forrige uke behandlet bystyret i Sarpsborg et forslag om å starte et prosjekt med økt grunnbemanning ved én avdeling på et sykehjem. Målet var høyere heltidsandel, bedre arbeidsvilkår og økt kvalitet i tjenestene for beboerne. Dette er et godt eksempel på hvordan likestilling, arbeidsmiljø og kvalitet i velferden henger tett sammen.

Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene sa JA.

Høyresiden sa NEI…. De vil vente å se…

Det viser at likestilling ikke kommer av seg selv. Den er et resultat av politiske prioriteringer og politisk vilje. Kampen for heltid er ikke over, den pågår her og nå, også i kommunepolitikken.

I januar 2023 ble arbeidsmiljøloven styrket med heltidsnorm og fortrinnsrett til utvidet stilling. Det er viktige skritt i riktig retning. Samtidig går utviklingen for sakte. Skal vi lykkes, må kommunene ta et større arbeidsgiveransvar og faktisk legge til rette for hele, faste stillinger.

8. mars er en dag for å feire seire, men også for å minne hverandre på kampene som gjenstår. I 2026 er retten til heltid en slik kamp. Likestilling må merkes i hverdagen, på lønnsslippen og i pensjonen.

Heltid er ikke et privilegium. Det er en forutsetning for likestilling.

Arbeiderpartiet tar kampen, også i 2026.

God kampdag, og gratulerer med kvinnedagen.