Hyvää kväänikansan päivää !

Gratulerer med Kvenfolkets dag- i dag flagger vi i Sarpsborg!

I dag heiser vi det kvenske flagget i Sarpsborg for første gang på kvenfolkets dag. Et flagg er et viktig samlende og synliggjørende symbol som også viser anerkjennelse. I likhet med flaggingen som gjøres på Samefolkets dag, skal vi også flagge på Kvenfolkets dag i byen vår. Dette for å minnes vår felles kulturarv. Det synliggjør kvenene som folkegruppe og skaper tilhørighet for den enkelte kven.

Det kvenske folket er ett av de opprinnelige folkeslagene på nordkalotten. Det tradisjonelle kvenske området er fra Bottenviken og nordover til ishavet, i østlig og vestlig retning- fra Lofoten til Kolahalvøya. I Norge er de tradisjonelle kvenske bosettingsområdene i store deler av Finnmark, Troms og nordlige deler av Norland. I dag bor det kvener i hele landet, også her i Sarpsborg.

På tvers av landegrenser

Det tradisjonelle kvenske området strekker seg over i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. På norsk side bodde kvenene opprinnelig i Finnmark og Troms, og sørover til midt i Nordland, men i dag bor vi over hele landet. Felles for de fleste kvener er at de har mistet familiespråket. Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto (NKF-RK) er landets største kvenske interesseorganisasjon. De har siden 1987 arbeidet for å styrke kvensk språk og synliggjøre Kvenenes historie.

Kunnskapsmangel i befolkningen

I en undersøkelse gjort av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser at mer enn nitti prosent av den norske befolkning kan ikke huske å ha lært noe om kvener på skolen. De få som har fått undervisning om kvensk kultur, har lært at kvenene er innvandrere. Dette er en seiglivet myte. Historiske kilder viser fast kvensk bosetting gjennom mange hundre år. Bofaste kvenske skattebetalere er registrert allerede på 900-tallet. Kvenene var her lenge før Norge ble en nasjonalstat, og det har vært bølger av finskspråklig folkeforflytning gjennom flere århundrer.

Anerkjennelse, identitet og flagging

Kvenfolk er en minoritet som er beskyttet av Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter.  Til tross for at den kvenske befolkningen økte i Norge på 1700- og 1800-tallet, var det først i 1998 at kvenene ble anerkjent som nasjonal minoritet i Norge

Det kvenske språket er også et av Europas mest truede språk. Språk er en viktig del av mennesker identitet. Spesielt viktig vil jeg tro det er for minoriteter, som ofte gjennom historien har opplevd å bli trykket ned og forsøkt glemt. Såkalt «fornorskningspolitikk» har tidligere blitt ført mot kvener og andre minoriteter som samer, som blant annet resulterte i språkforbud i skole og kirke.

Vi har heldigvis kommet lenger i dagens samfunn og det er mange som hver eneste dag jobber for å gjøre samfunnet mer tolerant og åpent.

Jeg gleder meg over at mangfoldige Sarpsborg heiser det kvenske flagget i dag!