Ikke ett minutts stillhet, men et helt liv i kamp!

For13 år siden vi opplevde et målrettet høyreekstremt terrorangrep mot Norge, AUF og Arbeiderpartiet som drepte 77 uskyldige mennesker.

Noen dager, noen hendelser vil alltid være med deg. Uansett hvor mange år, måneder, dager eller sekunder det går. Vi er alle preget av terrorangrepene 22. juli, men på forskjellig måte.

I dag går tankene våre til de vi mistet, men også til de av oss som er igjen. Vi tenker spesielt på dere som mistet deres umistelige.

Sommerleir på Utøya

Utøya og sommerleirene til AUF samler hundrevis av ungdommer fra hele Norge. Noen av de har holdt på med politikk i mange år. Noen av de er kun med fordi de har en venn, en søster eller en bror som har fortalt om leirbål, fotballkamper, bading og Kjærlighetsstien. Sommerminner, sommerflørter og sommervenner. Gitarspill og sang rundt bålet.

I 2011 reiste 12 håpefulle ungdommer fra Sarpsborg på sommerleir til Utøya. Vi vet at de koste seg, spilte fotball og fikk nye venner i dagene før verden ble snudd på hodet og Utøya ble til et mareritt ingen av oss klarer helt og forstå.

Av de 12 fra Sarpsborg kom ni av de hjem igjen. To fikk alvorlige skuddskader, men overlevde. Tre unge mennesker mistet livet. Unge mennesker fikk livet sitt satt på vent. Familier mistet det kjæreste de har; barna sine.

Vi mistet Andrine, Andreas og Eva Kathinka på Utøya.Fra Østfold ble også Anne Lise Holter drept i angrepet mot regjeringskvartalet.

Et målrettet angrep på AUF og Arbeiderpartiet

Nå står vi her 13 år etter.

I en tid med nye typer trusler, falske nyheter, dataangrep og spredning av konspirasjonsteorier, og legitimering av politisk vold er det viktigere enn noen gang å kjempe for demokrati, mangfold og toleranse.

Da vi markerte 10 år etter 22.juli var vårt budskap at vi måtte snakke sant om 22 juli. Sant om at terrorangrepet var et målrettet politisk angrep, med mål om å ødelegge Arbeiderpartiet og vår bevegelse. Dette fordi en terrorist hatet de verdiene Arbeiderpartiet er bygd på.

Vi håpet kanskje at høyreekstremistisk hat og trusler ville avta. Men det motsatte har skjedd. Det samme hatet har tatt flere liv.

Det er et nederlag for oss som fellesskap. Tankegodset og hatet som ledet opp til 22.juli finnes fortsatt i vårt samfunn- og i verden utenfor. Etter angrepet 22.juli kan vi nå legge til terrorangrepene 10.august i en moske i Bærum og 25.juni under Pride i hovedstaden.

Angrepet 22. juli 2011 var målrettet. Det var ikke blind terror. Det hadde sitt opphav i ytre høyre, og det var rettet mot sosialdemokratiet.

Til grunn lå konspirasjonsteorien, om at Arbeiderpartiet er forrædere som vil at muslimer skal overta Norge. Terroristen ville påføre Arbeiderpartiet et størst mulig tap for å strupe framtidig rekruttering. Det kan aldri skje igjen.

Vi må ikke sove i timen 

Etter 22. juli har vi fått flere helikoptre og politiet er bedre trent til å håndtere terror. Men som samfunn har vi gjort for lite for å sørge for at det blir med øvelsene, og at helikoptrene kan bli stående på bakken. I den offentlige debatten opplever vi at grensene for hva som er grei å si er flyttet. Personkarakteristikkene sitter for løst. Debattklimaet er mer polarisert, og ytterliggående påstander spres i forum der de ikke møter motbør.

Det er bra at vi nå har fått på plass en egen ekstremismekommisjon. Kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen 10. juni 2022 og skal fremme anbefalinger for å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremvekst av ekstremisme. Det er en person som er ansvarlig for handlingene 22. juli, det må det aldri være noen tvil om. Men for å hindre at noe lignende aldri skjer igjen må vi ikke sove i timen når vi vet at det fortsatt er de som stiller seg bak de farlige holdningene og tankegodset.

Aldri tie, aldri glemme

Nye generasjoner skal lære om 22. juli. De skal se at vi sammen står opp mot de kreftene som tok fra oss så mye.

Du og jeg, vi som samfunn har et felles ansvar for å stå opp mot ekstremismen og hatet som eksisterer i Norge og i verden. Vi i Arbeiderpartiet skal alltid fortsette å stå opp for våre verdier. Det innebærer at det skal være like muligheter for alle, inkludering, tillit til hverandre, sterke fellesskap og samhold.

Vi må ta et tydeligere oppgjør med holdninger vi vet kan føre til grufulle handlinger. Det er å forsvare demokratiet og ytringsfriheten.

Det vil alltid være et før og etter 22.juli 2011.

For de 12 fra Sarpsborg som reiste på Utøya. For de 3 som ikke kom hjem igjen i live. For de 9 som overlevde har veien tilbake vært ulik. De har på ulikt vis vært preget psykisk og fysisk. Rundt disse 12 unge menneskene har flere liv blitt merket for alltid. Foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler. 22.juli er det største marerittet noen kan oppleve. 22.juli 2011 var det største terrorangrepet på norsk jord siden andre verdenskrig.

Vår oppgave er å aldri glemme. Aldri tie, og alltid kjempe. For at vi ikke skal oppleve et nytt 22.juli.

For Andrine, Andreas og Eva Kathinka. Ikke et minutts stillhet- men et helt liv i kamp.