Kvinnesvik for regjeringsmakt
Linda Engsmyr, Therese Thorbjørnsen, Lisbeth Nesteng, Mona Brevik og Desiré Craggs mener at kampen for å bestemme over egen kropp er en av de viktigste kampene for likestilling i Norge.
I 1913 startet kampen for kvinners rett til selvbestemt abort.I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt.I 2018 ligger kvinners rett til å bestemme over egen kropp på forhandlingsbordet når fire norske partier skal diskutere makt og posisjoner.
Abortkampen er kjempet av mange dyktige kvinner (og menn!) før oss, og det er sjokkerende at en rett vi har kjempet frem skal kunne bli et forhandlingskort for makt og posisjoner i norsk politikk.
I over 100 år har det vært jobbet for å sikre kvinners rett til å bestemme over egen kropp og over eget liv, og vi godtar ikke at det med et pennestrøk skal settes flere tiår tilbake i tid!
Abortkampens historie består av mange grusomme enkelthistorier. Det er strikkepinner, mørkemenn og abortnemnd i er grusomt sammensurium. Abortkampens historie er et utgangspunkt for likestilling, rett til å bestemme over egen kropp og troen på at kvinner selv kan ta etisk vanskelige valg. Abortkampens historie er kampen kjempet frem igjennom generasjoner av kvinner som stod på barrikadene og av kvinner som har turt å snakke høyt om en sak som har hatt tabu skrevet over seg med stor skrift.
Vi tror på kvinners rett til å bestemme over egen kropp.Vi tror at kvinner selv kan ta etisk vanskelig valg.Vi tror på et samfunn som støtter kvinner i det valget som er rett for den enkelte.Vi tror at medmenneskelighet og omtanke er viktig for at kvinner skal få ta frie og selvstendige valg for egen kropp og eget liv.
Hver enkelt av oss har vårt eget private syn på abort, og hva vi selv ville valgt. Men som politikere må vi se utenfor oss selv, og utenfor vårt eget syn på hva vi ville ha gjort. Vi må løfte blikket og vi må innse at vi ikke står i andre kvinners sko. For oss er det en selvfølge at hver enkelt selv skal få bestemme over egen kropp, og det er et enormt kvinnesvik at politikerne som nå setter kvinners bestemmelsesrett på forhandlingsbordet for sine egne politiske posisjoner i norsk politikk!
Vi trodde ikke vi måtte kjempe kampen på nytt, men en ting er klinkende klart; kampen for kvinners rett til å bestemme over egen kropp er en av de viktigste kampene for likestillingen i Norge og den kampen er vi beredt til å ta.
For vår rett til å bestemme over egen kropp er ikke et forhandlingskort for regjeringsmakt!