Landets vakreste by bygges gjennom satsing!

Varaordfører Andreas Brännstrøm skrev nylig på denne plass at han ønsker at vi bygger landets vakreste by. Det er det selvsagt umulig å være uenig i!
Men hvordan gjør vi dette i praksis?
Får vi en vakrere by ved å stemme imot forskjønnelsesprosjekter i Pellygata, lekeplassen på torget eller staudeparken i Kirkeparken? Dette er nemlig prosjekter Fremskrittspartiet har forsøkt å stemme ned i bystyret.
Kanskje er det bare «bygg» varaordføreren tenker på når han snakker om byutvikling. Ifølge Brännstrøm skal dette løses gjennom færre krav og reguleringer. Han synes å mene at dersom det blir enklere – og dermed billigere – å bygge, så vil utbyggerne bygge penere. Det er i beste fall naivt, mener jeg.
Slik jeg opplever utbyggere er de allerede opptatt av å gjøre prosjektene salgbare og attraktive for å få solgt eller leid ut sine objekter. I tillegg er det jo som kjent ikke nødvendigvis en enkel sak å bli enige om hva som er pent eller ikke, det er jo mer et spørsmål om smak.
Jeg jobber til daglig med eiendomsutvikling, og vet at prosjekter kun settes i gang dersom de «regnes hjem». Nettopp derfor mener jeg at det er særdeles viktig at politikere forstår hva som skaper prosjektøkonomi. Antall kvadratmeter og utnyttelse av arealer er ofte nøkkelen. Da skal man være forsiktig med å ri kjepphester som «saltak foran flatt tak», slik som det tidligere Grand Hotel-prosjektet ble gjenstand for av Brännstrøm og det øvrige styringsflertallet. Dette er et sentralt sentrumsprosjekt som ville vært svært viktig for byutviklingen, men som gjennom et vedtak ble ulønnsomt. La oss likevel håpe at prosjektet kan gjenoppstå i en eller annen form.
Jeg mener at Sarpsborg kommunes politikere må satse. Men satsing kan innebære så mangt. Det kan være at man utfordres på gesimshøyder, og at man viser at man forstår hvorfor og stemmer deretter. Det kan være å forstå viktigheten av støtte fremtidige forslag om bruk av midler til et mobilitetshus. Eller det kan være at man fremskynder parken i kvartal 88, ikke skyver på det i mange år, slik Frp og de andre styringspartiene har gjort.
Satsing kan altså handle om å vise forståelse for hva som skal til for at andre investerer – uten at det behøver å koste kommunen nevneverdig.
Satsing kan også være at de øvrige partiene blir med når Arbeiderpartiet utfordrer i forhold til hvor den fremtidige hensynssonen bør være – eller rettere sagt - stoppe.
Slike konkrete eksempler vil vise at man mener alvor når man snakker om at Sarpsborg skal bli en vakrere by! Det vil jeg utfordre Brännstrøm og FrP på.