Sarpsborg er ikke det nye oljefondet som regjeringen kan skyve regningen over på!
Elise Bjørnebekk-Waagen, Svein Larsen og Therese Thorbjørnsen, setter med dette innlegget fokus på hvilke konsekvenser regjeringens politikk vil få for Sarpsborg Kommune!
I disse dager er det stort fokus på budsjetter, både nasjonalt og kommunalt. Sarpsborg kommune har gjennom tiden disponert sine ressurser på en ansvarlig og effektiv måte. Det er imidlertid en utfordring at overføringene vi får fra staten ikke står i stil til de forventningene og behovene vi har.
Etter fire år med overforbruk og store underskudd har Høyre/Frp-regjeringen strammet inn på bruken av oljepenger. Dette er et nødvendig grep for at Norge skal ha en sunn økonomi.
Statens MasterCard har gått varmt – og regningen har blitt sendt til kommende generasjoner.
Økonomer og samfunnsdebattanter gir anerkjennelse for at regjeringen endelig viser et snev ansvarlighet.
Men i luften henger ubesvarte spørsmål: Hvem tar regningen når festen er over?
Høyre/FrP-regjeringen foreslår å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanning i barnehageloven. Forslaget om minimumskrav vil få stor økonomisk konsekvens for flere kommuner, deriblant Sarpsborg og Fredrikstad kommune. KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) melder at reformen er underfinansiert med 1 milliard kroner. Om få år vil det gi helårsvirkning og være i størrelsesorden 52,3 millioner kroner for Sarpsborg kommune alene. Bemanningsnormen får i løpet av kort tid store konsekvenser for kommunenes budsjett, og resultatet av regjeringens politikk vil være kutt i andre kommunale tjenester. I praksis betyr dette at regjeringen påfører kommunene en betydelig merkostnad uten reel mulighet til å levere et helhetlig godt tjenestetilbud.
Vi er ikke imot økt bemanning, men når dette gjøres ved å vedta en bemanningsnorm uten at det følger med penger, tvinger det kommunene til å nedprioritere andre områder.
I forslag til statsbudsjett for 2018 kutter regjeringen i ordningen med ressurskrevende brukere. Innslagspunktet foreslås økt ut over det som følger av anslått lønnsvekst for 2017. Det betyr at kommunen må ta en større del av kostnadene for disse tjenestene.
Dette spiser opp handlingsrommet. For mennesker i en krevende situasjon er Høyre/Frp-regjeringens forslag om kutt i kvalifisering til dagpenger dramatisk. Endringen fører til at om lag 3.500 personer som i dag ville hatt rett på dagpenger, ikke vil oppfylle minsteinntektskravet neste år.
Endringen tar ikke bort det reelle behovet.
Kommunen kan vente seg økte utgifter på sosialbudsjettet når regjeringen foreslår å kutte 300 millioner kroner i dagpenger til arbeidsløse.
Høyre/FrP-regjeringen har foreslått å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk, med en innføring fra og med 2019. Kommunene taper inntekter som ikke kompenseres fra staten. Status i Kommune-Norge er at 348 kommuner har valgt eiendomsskatt på verk og bruk. KS viser til at endringen medfører bortfall av inntekter i kommunesektoren på om lag 1 milliard kroner over en femårsperiode.
Rettmessig har KS tatt til ordet for at alternativer til et så vesentlig inntektstap for kommunene må utredes grundigere enn det som hittil er gjort, og har foreslått at det opprettes et lovutvalg for å se nærmere på det.
Et fornuftig nivå på oljepengebruken kan ikke applauderes når regningen skyves over på kommunene. Det er kommunene som skaper en moderne skole, trygge hverdager for eldre, gode barnehager og gode oppvekstvilkår for barn og unge. Regningen betales av vårt felles sikkerhetsnett og velferdstjenester.
Budskapet er klart: Fingrene vekk fra kommunekassa, Sarpsborg er ikke det nye oljefondet som regjeringen kan skyve regningen over på!