Skolens plattform

Norsk skole må ta tilbake de føringene Læreplanen skal ha for skolen. Det gjelder både fagplanene med kompetansemålene, og ikke minst den generelle delen om skolens verdigrunnlag som skal peke ut kursen til fagplanene.

Norge har i flere år deltatt i internasjonale undersøkelser som PISA, TIMMS og PIRLS hvor man tester nivået i matematikk, naturfag og lesing. Motivet for å delta var å gi den enkelte lærer og skole innspill på hvor man skulle sette inn ressursene i det videre arbeidet.

Erfaringene viser at Pisa styrer for mye av arbeidet i skolen. Pisa- resultatene har på en uheldig måte dominert den norske utdanningsdebatten og skapt en snevrere forståelse av utdanningens formål og innhold. Det bidrar ikke til god kunnskaps- og skoleutvikling. Vi må derfor gi Pisa den plassen den fortjener. Ikke som Sannheten om skolen, men som en av mange kilder til informasjon og refleksjon om skole og samfunn.

Resultatene på Pisa ligger midt i laget av de rike OECD-landene. I Norge blir det presentert og forstått som en fiasko og en krise. OECD sier selv dette om resultatene i Norge: «Student performance in PISA is high, and less dependence on sicio- economic factors than in other OECD countries».

Skolens aller viktigste oppgave er å gjøre elever i stand til å mestre egne liv og samarbeide med andre. Slike egenskaper kan ikke måles og tallfestes.

Læreplanens generelle del.

Skolen har et todelt samfunnsoppdrag: Utdannelse og dannelse. Det er 23 år siden vi fikk den generelle delen i Læreplanen. Den inneholder mange viktige og gode føringer, men vi har fått flere utfordringer de siste årene, og vi trenger et verdiløft som involverer formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen. Disse verdiene må ha legitimitet i og utenfor skolen, og de må peke på de dilemmaer og mangfold vi har i samfunnet. En verdimessig overbygning må inneholde:

Økologisk dannelse som innebærer: - Nærhet til naturen - Vern om liv - Erkjennelse av grenser Økonomisk dannelse som innebærer: - Produksjon og forbruk - Vekstens gevinster og kostnader - Velferd og solidaritet, fordeling av goder Teknologisk dannelse som innebærer: - Teknologiens muligheter og begrensninger - Verdikonflikter - Digitale medier Politisk dannelse som innebærer: - Frihet og styring - Demokrati og deltagelse - Rettigheter og plikter Kulturell dannelse som innebærer: - Identitet og fellesskap - Kulturkonflikter og kulturell refleksjon med gjensidig respekt for hverandres meninger, tro og legning Praktisk dannelse som innebærer: - Håndtering av hverdagen - Praktisk arbeid

Disse temaene må nedfelles og konkretiseres i fagplanene og gjennom krav som stilles. Det må settes av tid for skolens ansatte til å drøfte hvilke valg, konflikter og verdispørsmål som skal tas opp – med krav om refleksjon og avveining.

Et overordnet mål må være å gi dagens unge en opplevelse av mening. Skal vi skape tillit og framtidstro – og ikke utenforskap, trenger unge å se andre sider ved skolen enn bare kompetansemål og kontrolliver.

KONKLUSJON • Den generelle Læreplanen og fagplanene må gjennomgås og tilpasses dagens og fremtidens utfordringer. Globalisering og teknologisk utvikling er blant press-faktorer som presiserer behovet for en fellesskole med en oppdatert verdiplattform.

• Internasjonale undersøkelser som PISA, TIMMS og PIRLS skal ikke overskygge skolens mandat. Den norske skolen må ta tilbake føringene Læreplanen skal ha for skolen.