Tale ved minnesmerket etter 22.juli 2011

Kjære etterlatte etter Andreas.Andrine og Kathinka 

Kjære pårørende!

Kjære venner!

Jeg har vært på Utøya mange ganger, men ikke 22.juli 2011. Men jeg ble medlem i AUF i 2011, og jeg fikk bli en del av det varme, inkluderende og flotte fellesskapet som er i vårt AUF.

De fleste AUF-erne jeg kjenner, ble jeg kjent med etter 22. juli. Jeg er så ufattelig imponert over hvordan denne gjengen har reist seg og kjemper videre for sakene de tror på.

Aldri glemme. Alltid huske.

Vi lovte hverandre det.

La oss holde det.

Det som skjedde den 22. juli 2011 skal alltid minne oss om hvor skjørt et demokrati kan være, men samtidig så sterkt.

Sarpsborg-samfunnet ble hardt rammet, og sarpsborgsamfunnet stod også sterkt samlet.

Vi skal alltid å være på vakt mot ødeleggende krefter vi nå VET finnes blant oss.

Hatytringer og ekstreme holdninger kommer stadig tydeligere fram i den politiske debatten. Det er positivt på mange måter, for da kan vi møte det med fakta og motmæle. Det som er skummelt og se er at altfor mange er enige i disse ekstreme utsagnene.

Vi kan ikke tollere at spesielt kvinner, innvandrere og unge går inn i saklige debatter og blir møtt med hat, hets og diskriminering. Det er en stor fare for demokratiet, engasjementet og pågangsmotet til noen av de viktigste stemmene vi har.

1.mai er en dag hvor vi skal feire våre seire og gjøre oss klare til de nye kampene, men kampene blir bare tøffere og tøffere. Vi må forsvare det vi står for, og det gjør vi alle med glede. Men vi bruker veldig mye krefter på å svare opp usakligheter og altfor ofte hatfulle ytringer. Dette er en utrolig viktig jobb, men vi skulle så mye heller brukt tiden vår på å snakke om politikk, utfordringer og våre gode løsninger.

Alle de over 14 000 medlemmene som er i AUF gjør en iherdig innsats hver eneste dag for å snakke om politikk, fremme nye forslag for en bedre verden og for at alle vi skal kunne leve gode liv. Dette forteller så utrolig mye om AUF, vi lar oss aldri knekke og vi kjemper videre for alle de vennene våre som hadde samme tro og pågangsmot som oss.

Når hatfulle ytringer blir til handlinger får det fatale konsekvenser, og det, det vet vi så altfor godt. Vi mistet Andrine, Katinka og Andreas, og for dem skal vi gå alle hatytringer og hets i møte med  åpenhet, kjærlighet og motmæle. Jeg var ikke på Utøya selv, men måten mine venner håndterte og fortsatt håndterer det på, forteller meg utrolig mye om hvor kloke alle AUFere er. Flere av de er i dag på Stortinget, sitter i kommunestyrer, jobber på det sentrale kontoret og til og med generalsekretær i verdens beste organisasjon.

Når jeg tenker på hvor takknemlig jeg er for de som overlevde, tenker jeg også på en hel generasjon AUF-ere som landet vårt har mistet. Som IKKE sitter i kommunestyrene våre. Som IKKE blir valgt inn på Stortinget. Som IKKE skal være med å styre landet vårt. Som IKKE deltar i samfunnsdebatten. Fordi de ble skutt og drept av en høyreekstrem terrorist. I et politisk angrep på AUF, Arbeiderpartiet og hele vårt demokrati.

Åtte år senere florerer hat, konspirasjonsteorier og fake news i kommentarfeltene i sosiale medier. Det må vi i fellesskap stå opp mot.

For dem som har reist seg.

For dem som fortsatt sliter.

For dem som aldri kom hjem.

For oss alle sammen.