Til mine barnebarn på kvinnedagen!

Kjære Sarpsborg. Kjære barnebarn. Kjære ungdom som tror likestilling er noe vi fikk på tilbud en gang på 90-tallet.

Det er meg igjen, en mormor på 60 år, med kaffekoppen i den ene hånda og fortsatt bekymringer for framtida i den andre. Husk at vi feirer 8. mars fordi noen før oss nekta å gi seg!

Jeg har fulgt med på 8. mars siden før noen hadde hørt om internett eller fancy energidrikk. Den gangen vi hadde permanentkrøller, og kvinnedagen fortsatt ble omtalt som den greia for rødstrømpene. Men vet dere hva? Den dagen trengs fortsatt like mye nå som da.

Ikke fordi vi er bitre eller har noe imot menn, de fleste av oss har jo både sønner, ektefeller og svigersønner som vi er riktig glade i. Men fordi vi ennå ikke er i mål.

Jentene i dag kan heldigvis bli hva de vil, både snekkere, programmerere eller ordfører i Sarpsborg, for den saks skyld. Men jentene må fortsatt passe på å ikke gå alene hjem i mørket, og de må tåle å få mindre lønn en gutta blant annet. De må også fortsatt tåle at noen mener de er for sjefete, for sinte eller for søte - alt ettersom.

Og gutta mine, de har det heller ikke alltid så greit. De skal fortsatt være tøffe, ha kontroll på følelsene sine, og ikke grine foran kameratene. Akkurat som om tårer har blitt et slags brudd på guttekoden underveis, og for pingler. Hva er det for noe tøys, forresten?

Så nei, kjære barnebarn og alle dere andre som sukker over mormors mas om likestilling, dette er ikke noe vi får en gang for alle, som en gratis refill på Egon. Det er noe vi må passe på hele tida. For hvis vi slutter å bry oss, sklir det bakover fortere enn du rekker å si «gender reveal-party». Så til dere som tror vi ikke trenger kvinnedagen lenger, de kan jo bare være med mora si en dag på jobben og se hvem som får høyest lønn for samme jobben – et hint: Det er ikke damene.

Så husk at mormor maser fordi hun elsker dere, men nå er det deres tur til å holde fortet så ikke mulighetene glipper igjen.

Det ble noen ord fra mormor med kort lunte og lang kampvilje, for likestilling kommer ikke av seg selv, ikke vafler heller, forresten.