Tvungen deltid forringer bildet av Norge som likestillingens høyborg

Tall fra SSB viser at det i 2016 har blitt 19 000 færre sysselsatte på heltid, mens det ble like mange flere på deltid det siste året. Det betyr at det blir færre faste trygge heltidsjobber i Norge, og stadig flere av oss må ta til takke med deltidsjobb.

Sarpsborg kommune jobber for å få bort tvungen deltid, for eksempel ved at man i 2015 vedtok å ansette fem lærlinger årlig. Et mål man oppnår år for år. Hvorfor er denne satsningen så viktig for Arbeiderpartiet (Ap)?

Årsakene til at det er så mange deltidsstillinger er sammensatte, mens resultatet man oppnår ved å holde stø kurs mot å få flere ansatte i fulle stillinger vil gi den enkelte økt økonomisk uavhengighet, større pensjonsoppsparing og mer forutsigbarhet. For kommunen er målet effektiv ressursbruk, bedre arbeidsmiljø og ikke minst økt kvalitet for brukere og tjenestemottakere.

Men det er ikke så enkelt som å sette en strek over de små stillingene, og tilby heltidsstillinger over hele linja, noe blant annet Abrahamsen og Fekjær, professorer ved Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus, viste i sin undersøkelse fra 2017 foretatt blant sykepleier- og politistudenter. Den forteller at noe av årsaken til at sykepleiere oftere jobber deltid enn politifolk, er at mange sykepleiere er innstilt på deltidsarbeid allerede før studiestart. Undersøkelsen har sine kritikere, blant andre leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, som sier til Tidsskriftet Sykepleien i januar at en undersøkelse NSF har gjennomført viser at 74 prosent av studentene sier de ønsker full stilling, og 24 prosent ønsker seg stillinger mellom 75 og 100 prosent. By sier ”Så lenge avgangsundersøkelsene viser at de unge ønsker å jobbe full stilling, så har jeg liten tro på at det skal være en viktig driver for å velge sykepleierutdanningen”.

Sammenligningen mellom sykepleiere og politi er uansett interessant. De befinner seg for eksempel på hver sin ytterkant når det gjelder bruk av deltid. Mens nesten halvparten av sykepleierne jobber deltid, gjelder det bare tre prosent i politiet. Men begge er turnusyrker, hvor det er behov for bemanning til alle døgnets tider. Hvordan har det seg da at man i politiet har en tilsvarende vaktbelastning, og likevel jobber de aller fleste heltid? Skyldes dermed forskjellene i deltidsarbeid at sykepleiere er mer orientert mot deltid enn politifolk? Eller etterspør ikke sykepleierne hele stillinger?

I kommentarfeltet på sykepleien.no finner man at bildet er mer nyansert enn allerede skissert. Sykepleiere kommenterer at de allerede ved studiestart og i praksis blir forespeilet at de slett ikke må regne med å få heltidsstilling, og blir foret med argumenter som skulle tilsi at dette er positivt. Det disse sykepleierstudentene ikke blir fortalt er at de bør ha rett til heltidsstillinger som kampsak fordi deltidsjobb gir lavere inntekt, og blant annet fører til mindre økonomisk uavhengighet. En rekke trygdeytelser er inntektsbasert, og da får man også lavere uttelling der, for eksempel når det gjelder pensjon. Det er ikke mange unge som tenker i slike baner, men det bør man definitivt. Pensjonisttilværelsen kan fortone seg betydelig annerledes enn man hadde tenkt seg om man i hovedsak jobber deltid gjennom et langt liv.

Deltid har tradisjonelt vært et kvinnefenomen. I 2012 var omtrent 40 prosent av norske yrkesaktive kvinner og 14 prosent av mennene i deltidsjobb. Men økningen i deltidssysselsettingen kommer nå særlig blant menn under 30 år, noe arbeidskraftundersøkelser foretatt av SSB over mange år viser.

NSF ber oss huske på at blant dagens sykepleierstudenter er interessen liten for å jobbe deltid. Ap vil sikre at ansatte som over tid har jobbet mer enn avtalt arbeidstid har krav på utvidet stillingsprosent tilsvarende reell arbeidstid, og vi vil fortsette å jobbe for å tette gapet mellom ønsket og uønsket deltid.