Valg 2019

Hei! Jeg er Hilde. Jeg står på 14.plass på Sarpsborg Arbeiderparti sin liste for kommunevalget 9.september. Veien hit har vært lang, veldig lang, og nå nærmer valget seg med stormskritt.

Jeg har vært det jeg kaller «støttemedlem» av AP siden barndommen. Dvs. jeg har ikke vært aktivt medlem eller innmeldt i partiet før mars 2018, men jeg har alltid stemt Arbeiderpartiet, da de har det samme verdigrunnlaget jeg har. Jeg lever etter å hjelpe de svake frem, og heie på de sterke. Jeg ønsker likhet for alle, like muligheter og like krav. Uansett hva din sosiale status er, din jobb, din familie eller din bakgrunn.

Grunnen til at jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet er at da det stormet som verst i «Listhaug-saken», så jeg flere mennesker, voksne mennesker, stå utenfor Stortinget og rope og banne på Støre og Co. De var styggedommen! De skulle tas! I tillegg var det flere som viste Sieg Heil tegn, og dette skremte meg. Dette er ikke et slikt samfunn jeg stilletiende kan godta eller delta i!

Etter at jeg meldte meg inn i Arbeiderpartiet ble jeg dratt med inn i en gruppe hvor samhold, likhet og solidaritet er grunnpilarene. Ikke minst ble jeg kjent med mange nye, fantastiske mennesker, med flotte kvaliteter. Mennesker jeg er blitt glad i.

Etter hvert kom da spørsmålet: «Vil du stå på listen vår for kommunevalget, Hilde»? Min første reaksjon var; «HJELP!!! Da trenger jeg betenkningstid.» Jeg måtte forhøre meg med andre hva det går ut på, familien måtte jeg rådføre meg med. Jeg var ikke usikker på om jeg ville dette, men jeg var usikker på om jeg ville klarer det. Jeg ville jo så gjerne, men tanken på å stikke hodet frem, si sin mening, stå fremfor en forsamling å snakke - det var skummelt det.

Vi lever i et demokrati, heldigvis, hvor alle sin stemme teller. Alle har muligheten til å gå inn i politikken. Og man gjør ikke det for å bli rike av det, dette er kun frivillig arbeid - og som jeg har skjønt etter hvert; det tar mye tid. Men ved å tre frem i offentlighetens lys er man også mer utsatt for hets dessverre. Og det å være kvinne og gå inn i politikken er vel kanskje enda mer skremmende. Ikke for det, jeg tror det er mange menn som óg lar seg skremme fra å stå i stormer hvor trusler, sjikanering, personangrep og spydige kommentarer til tider flyr over en lav sko.

Dette er nok en stor grunn til at mange velger å ikke delta i demokratiet aktivt. I tillegg til tidspress, familie, jobb, forventninger og venner ol.

Men vi som da velger å gå aktivt inn i politikken, vi er mennesker vi også. Mennesker med følelser, sårhet, svakheter og sterke sider. Vi har familie, barn og ektefeller, kjærester, foreldre, søsken, tanter og onkler. Disse menneskene blir også berørt av hets og stygge kommentarer.

Nå har jeg valgt å si ja til å stå på listen for kommunevalget, jeg har valgt å stikke hodet frem og jeg tror jeg skal klare det som venter. Men jeg hadde ikke gjort det uten familien sin velsignelse, og støtte fra dem og mine partifeller.

Med dette ønsker jeg meg, og alle andre som står på en liste til årets kommune- og fylkestingsvalg for aller første gang, en fin og lærerik reise inn i politikkens verden. Jeg håper vi vil oppleve at man forholder seg til og diskuterer sak, og ikke person. Og jeg håper at vi kan bli møtt med respekt og toleranse for de menneskene vi er – selv om man er uenige med oss i politiske saker. For skal flere tørre å delta aktivt i politikken, og skal det vakre demokratiet vårt overleve videre – så må vi også vise respekt for at mange bruker fritiden sin på dette!

Godt valg!