Valgfrihet for hvem?

Sarpsborg kommune vurderer nå å innføre såkalt «fritt brukervalg» innen praktisk bistand, altså at brukerne selv skal kunne velge om hjemmehjelpen kommer fra kommunen, en privat leverandør eller en ideell aktør. Det høres kanskje fint ut i teorien. Men vi som står midt i tjenesten vet at trygghet, kjennskap og samhandling betyr langt mer enn å kunne velge firma fra en liste.

Jeg har jobbet i Sarpsborg kommune siden 2009, både i hjemmesykepleien og i dagens hjemmehjelpstjeneste Bo trygt hjemme. Vi ble slått sammen til ett team i januar 2024, og dekker nå hele kommunen. Det har gjort oss mer samkjørte, styrket fellesskapet og gitt bedre kontinuitet for brukerne våre. De fleste av oss har jobbet i kommunen i mange år, og vi kjenner både brukerne og systemene godt. Vi rapporterer endringer, ser når helsetilstanden svinger, og samarbeider tett med hjemmesykepleien. Det gir trygghet, både for oss og for dem vi hjelper.

Vi har ingen høy turnover, ingen store utskiftninger. Mange har vært hos oss i ti år eller mer. Den stabiliteten betyr alt for brukerne, særlig for eldre og sårbare som trenger kjente ansikter i hjemmet sitt. Det er ikke bare et praktisk behov som dekkes, det er tillit, trygghet og menneskelig kontakt som bygges over tid.

Kommunen driver også tjenesten godt økonomisk. Vi leverer på budsjett og har effektiv drift. Samtidig har vi tatt over flere oppgaver som tidligere lå til hjemmesykepleien. Det viser at den kommunale tjenesten evner å utvikle seg og bruke ressursene smart, uten at det går på bekostning av kvalitet.

Når man snakker om «fritt brukervalg», er det lett å tenke at private løsninger automatisk betyr mer fleksibilitet og bedre kvalitet. Men erfaringene fra andre kommuner viser noe annet. Flere steder har privatisering av tjenester, som brukerstyrt personlig assistanse (BPA), ført til større kostnader og utfordringer med kvalitet og oppfølging. mer administrasjon og mindre oversikt, uten at brukerne har fått et bedre tilbud.

Regjeringen fjernet også den statlige «godkjenningsmodellen» for fritt brukervalg i 2022 nettopp fordi den begrenset kommunenes handlingsrom. Alle private som oppfylte kravene måtte få levere, uavhengig av hvor mange det ble. Det ville gjort det vanskelig for kommunene å ha kontroll, og enda vanskeligere for brukerne å orientere seg mellom et stort antall tilbydere. Sarpsborg har nå frihet til å velge selv, og det bør brukes klokt.

For uansett hvem som leverer, er det kommunen som står ansvarlig for kvaliteten, for oppfølgingen og for at tjenesten er forsvarlig. Det er kommunen som møter klagene, følger opp brukerne og står der når noe ikke fungerer. Derfor må vi tenke nøye gjennom om «valgfrihet» i praksis betyr bedre tjenester, eller bare mer byråkrati.

Jeg er ikke imot utvikling, men jeg mener vi må bygge videre på det som fungerer. Den kommunale hjemmehjelpstjenesten i Sarpsborg er stabil, kompetent og trygg. Vi samarbeider tett med hjemmesykepleien og kjenner brukerne våre godt. Det er det som gir kvalitet, ikke antallet leverandører på en liste.

Valgfrihet må aldri gå på bekostning av trygghet, stabilitet og tillit. For brukerne våre handler dette ikke om å «velge leverandør», men om å kunne bo trygt hjemme, med hjelp fra folk de stoler på.