Vi vil styrke tannhelsen!

Tennene har alltid vært en del av kroppen. Likevel har vi i mange år behandlet tannhelse som om den ikke hører til resten av helsa vår. Nå er det på høy tid å gjøre noe med det. 

Jeg ble oppriktig glad da jeg leste om planene for en ny tannhelsereform. Ikke fordi alle utfordringer nå er løst, men fordi vi tar et viktig skritt mot noe jeg mener burde vært en selvfølge for lenge siden. 

At nødvendig tannhelsehjelp skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboka. 

For meg handler dette først og fremst om mennesker. 

Om pensjonisten som gruer seg til tannlegeregningen. Om den uføre som allerede snur på hver krone. Om aleneforelderen som setter egne behov til side fordi barna kommer først. 

Og om alle dem som utsetter nødvendig behandling, ikke fordi de vil, men fordi de må. 

Det er noe grunnleggende urettferdig når dårlig råd også skal synes i tennene. 

Vi vet at tannhelse og økonomi henger tett sammen. Dårlig tannhelse kan føre til smerter og sykdom, men også til skam, dårligere selvfølelse og sosial tilbaketrekning og utenforskap. Tenk at noe så naturlig som å smile kan bli vanskelig for enkelte. 

Gjennom mange år har jeg vært opptatt av folkehelse, levekår og utenforskap. Nettopp derfor engasjerer denne saken meg. 

For vi må evne å se hele mennesket. 

Helse handler ikke bare om fravær av sykdom. Det handler også om livskvalitet, trygghet, verdighet og muligheten til å delta i fellesskapet. 

Vi kan ikke snakke varmt om å bekjempe utenforskap, samtidig som vi aksepterer at mennesker trekker seg unna fellesskapet fordi de ikke har råd til å ta vare på tennene sine. 

I Sarpsborg kjenner vi utfordringene knyttet til levekår og folkehelse. Vi vet hvor viktig det er å forebygge utenforskap og redusere sosiale forskjeller. Da må tannhelse også være en del av dette arbeidet. 

Derfor er jeg nå glad for at Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG, står sammen om en tannhelsereform som på sikt skal omfatte hele befolkningen. 

Modellen som er varslet, innebærer at stadig flere skal få dekket 75 prosent av utgiftene til nødvendig tannbehandling. Hvor raskt ordningen kan utvides, vil avhenge av framtidige budsjettprioriteringer. For Det vil koste penger, og det vil kreve politisk vilje. Vi må også erkjenne at 25 prosent egenbetaling fortsatt kan være mye for den som har minst. Derfor må vi ha et særlig blikk for dem som sliter økonomisk når reformen skal utvikles videre. 

Men vi må våge å ta de store grepene, selv om vi ikke kan gjøre alt på én gang. 

Slik har vi også bygd velferdsstaten vår. Steg for steg, gjennom fellesskap, solidaritet og politiske prioriteringer. 

For meg er det nettopp dette sosialdemokrati handler om. 

Ikke at alle skal ha det likt, men at alle skal ha muligheten til å leve gode og verdige liv. At fellesskapet stiller opp når vi trenger det, og at vi aldri slutter å arbeide for å redusere forskjellene mellom mennesker. 

Jeg er glad for at vi nå tar et nytt skritt i den retningen. 

Og jeg håper vi klarer å holde fast ved det aller viktigste når reformen skal gjennomføres: Menneskene som trenger den. 

For bak enhver tannlegeregning finnes et menneske. Og bak hvert menneske finnes en historie vi kanskje ikke kjenner. 

Ingen skal måtte skamme seg over smilet sitt fordi økonomien ikke strekker til. 

Tannhelse er helse. Det har den alltid vært. Nå er tiden inne for at vi behandler den deretter.